Vann

EN ARTIKKELSERIE FRA NMBU

Vann

EN ARTIKKELSERIE FRA NMBU

Kloakken kan gi
korona-svar

Kan kloakken gi svar om koronapandemien? Neste gang et nytt virus nærmer seg Norge, kan prøver fra renseanleggene bli til et tidlig varslingssystem.

Ingen vet hvor mange i Norge som er smittet med koronaviruset. Mens andre krangler om det tas mange nok prøver av potensielle pasienter, arbeider forskerne ved NMBU med å finne svar raskere og enklere. 

 

Jakten på
innsjøenes fortid

En NMBU-forsker graver i fortida for å finne ut om klimaendringer og menneskelige aktiviteter påvirker forekomsten av alger i innsjøer.

Har du noen gang vandret langs en innsjø på en varm sommerdag, for så å oppdage at vannet er knallgrønt og full av alger? Hoppet uti vannet for en forfriskende dukkert, og kommet opp av vannet med ett slimende belegg på huden som så begynner å klø?

Blarandskade på salat

Salat dyrket i vann tåler stress dårligere

Når Crispisalat dyrkes i vann i stedet for i jord har plantene optimal næringstilgang hele tiden. Men plantene blir mindre motstandsdyktige mot stress hvis det oppstår raske variasjoner i miljøet rundt dem.

Hydroponisk produksjon, eller å dyrke i vann, har vært i bruk i kommersiell veksthusproduksjon i mange år. Vanligvis skjer produksjonen i et lukket system hvor vann tilsatt næringsstoff sirkulerer.

Lite mikroskop med stor betydning

Med et enkelt og foldbart mikroskop har Sheri Bastien fått barn og unge i fattige land engasjert i hvordan bakterier og virus sprer seg, og i å forstå betydningen av å vaske hender. Det kan redde mange liv.

Sheri Bastien, som er samfunnsforsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har i flere år jobbet med strategier for å forbedre sanitærforholdene og hygiene. En helt nødvendig forutsetning for å få det til, er å spille på lag med lokalsamfunnet, særlig med barn og unge.

VR-teknologi kan redde historien om kysten i Øst-Afrika

Massiv turisme og industrielt fiske langs kysten av Øst-Afrika truer kunnskapen om områdets historie, men moderne teknologi kan bli redningen.

Kystlinjen langs østkysten av Afrika har århundrer med spennende historie. Her har folk bodd tett på havet og vært avhengig av å bruke havet til å skaffe mat, gjennom tradisjonelt fiske og dyrking av røde alger. 

laksen kveles av varmere hav

Når temperaturen i havet stiger, synker nivåene av oksygen. Det er kritisk for oppdrettslaksen.

Norge er verdens ledende nasjon på oppdrett av laks. Havet utenfor norskekysten er ideell for laksen, men klimaendringene og økt havtemperatur begynner å skape problemer.

Atlantisk laks, som vi har i våre oppdrettsanlegg, liker seg best ved 8 til 14 grader, og vokser best rundt 13 °C.

Vannspeil og plaskedammer i byer kan bli kilder til liv

Med små justeringer kan landskapsarkitekter og utbyggere legge til rette for liv og biomangfold i flere dammer – også der det kanskje ikke var det viktigste målet opprinnelig. Et lite insekt som har overlevd dinosaurene, er nøkkelen.

Vann har en sterk tiltrekningskraft på oss mennesker. Det er bare å observere hvordan barn oppfører seg når de nærmer seg vann, enten det er Spikersuppa, badekulpene i Nydalen eller dammene i Slottsparken.

Går under vann med arkitektur

Plener og parker på land – betong og ørken under vann. Elin T. Sørensen tar doktorgraden på landskapet som mennesker skaper under havflaten. Hun er Norges første vannskapsarkitekt.

Sørensen er landskapsarkitekt som jobber med snorkel. Noen måneder før hun skal levere doktorgradsarbeidet sitt på NMBU, opplever hun at det som bare var en idé om et nytt fagfelt, har fått gjennomslag langt inn i den kommunale saksbehandlingen.

Koronakrisen gjør debatten rundt laksenæringen aktuell igjen

Auksjoner og miljøskatter kan føre til at oppdrettsnæringen bidrar mer til fellesskapet, sier forskerne Katrine Broch Hauge og Eirik Romstad.

Det var på 1970-tallet at det som skulle bli en av Norges største næringsområder startet opp. Den gangen var det ikke lett å se hvilken milliardbutikk dette kom til å bli. I starten var det hele bare en enkel attåtnæring for lokale kystbønder som slet med å få endene til å møtes. Oppdrett av laks var drevet på en såpass liten skala i starten at det ikke fantes noen utbredt politisk tenkning rundt, og de første oppdretterne fikk begynne gratis.

Avløpsvann kan bli til varme, gjødsel – og drikkevann

Det som havner i do eller i sluket, er en ressurs – ikke et problem. NMBU-professor Harsha Ratnaweera finner ut hvordan avløpsvannet kan bli til gjødsel, drivstoff og varme.

En tur på do kan gi en bil drivstoff til å kjøre 350 meter. Avløpet kan varme opp bygninger, det gir bøndene gjødsel og bedre jord, det er bokstavelig talt en gullgruve – og det kan til og med bli til nytt drikkevann.

Kloakken kan gi
korona-svar

Kan kloakken gi svar om koronapandemien? Neste gang et nytt virus nærmer seg Norge, kan prøver fra renseanleggene bli til et tidlig varslingssystem.

Ingen vet hvor mange i Norge som er smittet med koronaviruset. Mens andre krangler om det tas mange nok prøver av potensielle pasienter, arbeider forskerne ved NMBU med å finne svar raskere og enklere. 

 

Jakten på
innsjøenes fortid

En NMBU-forsker graver i fortida for å finne ut om klimaendringer og menneskelige aktiviteter påvirker forekomsten av alger i innsjøer.

Har du noen gang vandret langs en innsjø på en varm sommerdag, for så å oppdage at vannet er knallgrønt og full av alger? Hoppet uti vannet for en forfriskende dukkert, og kommet opp av vannet med ett slimende belegg på huden som så begynner å klø?

Salat dyrket i vann tåler stress dårligere

Når Crispisalat dyrkes i vann i stedet for i jord har plantene optimal næringstilgang hele tiden. Men plantene blir mindre motstandsdyktige mot stress hvis det oppstår raske variasjoner i miljøet rundt dem.

Hydroponisk produksjon, eller å dyrke i vann, har vært i bruk i kommersiell veksthusproduksjon i mange år. Vanligvis skjer produksjonen i et lukket system hvor vann tilsatt næringsstoff sirkulerer.

Lite mikroskop med stor betydning

Med et enkelt og foldbart mikroskop har Sheri Bastien fått barn og unge i fattige land engasjert i hvordan bakterier og virus sprer seg, og i å forstå betydningen av å vaske hender. Det kan redde mange liv.

Sheri Bastien, som er samfunnsforsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har i flere år jobbet med strategier for å forbedre sanitærforholdene og hygiene. En helt nødvendig forutsetning for å få det til, er å spille på lag med lokalsamfunnet, særlig med barn og unge.

VR-teknologi kan redde historien om kysten i Øst-Afrika

Massiv turisme og industrielt fiske langs kysten av Øst-Afrika truer kunnskapen om områdets historie, men moderne teknologi kan bli redningen.

Kystlinjen langs østkysten av Afrika har århundrer med spennende historie. Her har folk bodd tett på havet og vært avhengig av å bruke havet til å skaffe mat, gjennom tradisjonelt fiske og dyrking av røde alger.

 

laksen kveles av varmere hav

Når temperaturen i havet stiger, synker nivåene av oksygen. Det er kritisk for oppdrettslaksen.

Norge er verdens ledende nasjon på oppdrett av laks. Havet utenfor norskekysten er ideell for laksen, men klimaendringene og økt havtemperatur begynner å skape problemer.

Atlantisk laks, som vi har i våre oppdrettsanlegg, liker seg best ved 8 til 14 grader, og vokser best rundt 13 °C.

Vannspeil og plaskedammer i byer kan bli kilder til liv

Med små justeringer kan landskapsarkitekter og utbyggere legge til rette for liv og biomangfold i flere dammer – også der det kanskje ikke var det viktigste målet opprinnelig. Et lite insekt som har overlevd dinosaurene, er nøkkelen.

Vann har en sterk tiltrekningskraft på oss mennesker. Det er bare å observere hvordan barn oppfører seg når de nærmer seg vann, enten det er Spikersuppa, badekulpene i Nydalen eller dammene i Slottsparken.

Går under vann med arkitektur

Plener og parker på land – betong og ørken under vann. Elin T. Sørensen tar doktorgraden på landskapet som mennesker skaper under havflaten. Hun er Norges første vannskapsarkitekt.

Sørensen er landskapsarkitekt som jobber med snorkel. Noen måneder før hun skal levere doktorgradsarbeidet sitt på NMBU, opplever hun at det som bare var en idé om et nytt fagfelt, har fått gjennomslag langt inn i den kommunale saksbehandlingen.

Koronakrisen gjør debatten rundt laksenæringen aktuell igjen

Auksjoner og miljøskatter kan føre til at oppdrettsnæringen bidrar mer til fellesskapet, sier forskerne Katrine Broch Hauge og Eirik Romstad.

Det var på 1970-tallet at det som skulle bli en av Norges største næringsområder startet opp. Den gangen var det ikke lett å se hvilken milliardbutikk dette kom til å bli. I starten var det hele bare en enkel attåtnæring for lokale kystbønder som slet med å få endene til å møtes. Oppdrett av laks var drevet på en såpass liten skala i starten at det ikke fantes noen utbredt politisk tenkning rundt, og de første oppdretterne fikk begynne gratis.

Avløpsvann kan bli til varme, gjødsel – og drikkevann

Det som havner i do eller i sluket, er en ressurs – ikke et problem. NMBU-professor Harsha Ratnaweera finner ut hvordan avløpsvannet kan bli til gjødsel, drivstoff og varme.

En tur på do kan gi en bil drivstoff til å kjøre 350 meter. Avløpet kan varme opp bygninger, det gir bøndene gjødsel og bedre jord, det er bokstavelig talt en gullgruve – og det kan til og med bli til nytt drikkevann.

Uten vann på kloden eksisterer det ikke liv. NMBU jobber for å sikre bærekraftig vannforvaltning.
Alle skal ha tilgang til vann og gode sanitærforhold. Vi jobber for å finne bærekraftig metoder for å bevare og bruke hav og marine ressurser.