Rettferdig byutvikling med virtual reality
Rettferdig byutvikling med virtual reality
1
MAI, 2017
1. MAI, 2017
Av Morten Ellingsen

Forvirringen råder i kommunestyresalen i Ski: – Vent nå litt, er det ikke et bygg der allerede? Og her skal det vel være park? Eller er det lenger nede på kartet? Er dette Idrettsveien?

Politikere, fagfolk og kommuneadministrasjon er samlet til arbeidsseminar for å diskutere den nye design- og funksjonsplan for Ski sentrum. Målet er at byen skal få et moderne, funksjonelt og vakkert preg. De neste månedene skal de bestemme seg hvor hvordan byen skal se ut, hvordan den skal oppleves og hvordan den skal brukes.

Forvirringen råder i kommunestyresalen i Ski: – Vent nå litt, er det ikke et bygg der allerede? Og her skal det vel være park? Eller er det lenger nede på kartet? Er dette Idrettsveien? Politikere, fagfolk og kommuneadministrasjon er samlet til arbeidsseminar for å diskutere den nye design- og funksjonsplan for Ski sentrum. Målet er at byen skal få et moderne, funksjonelt og vakkert preg. De neste månedene skal de bestemme seg hvor hvordan byen skal se ut, hvordan den skal oppleves og hvordan den skal brukes.

God dag mann, økseskaft!
Det er ikke en liten oppgave. Problemstillingene er mange, engasjementet er høyt og idéene flyr over bordet. Benker her, sykkelruter der og regnbed overalt.

Det er bare et problem: Mens virkeligheten er i 3D går diskusjonen i 2D. Verktøyet som blir brukt for å skape fremtidens byrom er ikke like moderne som tankene. Her går det i flate kart med fargekoder og lange tekstbeskrivelser med fargekoder, forkortelser og faguttrykk som «hovedarkitektonisk karakter», «dimensjonering» og «funksjonell forvaltning av byrommene i ulike byromskategorier».

Utsnitt av byplan

Planer og skisser kan ha sine begrensninger når beslutninger skal tas.

Utsnitt av byplan
Utsnitt av byplan

Det gjør at ingen kan være helt trygg på at de andre er på samme planet. Eller i det minste i den samme gaten. Prater vi egentlig om det samme her? Støynivået er høyt og ikke alle klarer å henge med i diskusjonen.

Dette er ikke Ski kommune alene om, skal vi tro førsteamanuensis Ramzi Hassan ved fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

Ramzi Hassan i Ski sentrum med sine VR-briller.
Ramzi Hassan ble med til Ski sentrum og tok med sine VR-briller. Med disse kan vi oppdage verden på en helt ny måte og besøke steder, bygninger og hendelser som er utilgjengelige for oss i den virkelige verden sier han.
Foto: Håkon Sparre

Han mener de forskjellige partene som er med på å planlegge, formulere, kommentere og bestemme over et byutviklingprosjekt ikke har de samme forutsetningene til å forstå det samme. De snakker rett og slett ikke samme språk

– Det er nok en reell fare for at de ulike partene snakker forbi hverandre i sånne prosesser. Særlig hvis man ønsker at ikke-fagfolk som politikere og publikum skal forstå hele bildet, sier Hassan.

Nå forsker han på hvordan kommunene skal kunne bruke Virtual Reality (VR) på en måte som skaper en mer åpen, gjennomsiktig og rettferdig byutvikling for alle.

«Nå kan vi oppdage verden på en helt ny måte, vi kan besøke steder og bygninger og hendelser som er utilgjengelige for oss i den virkelige verden»

Teknologien som åpner verden
Bare sånn kjapt, hvis du ikke er helt sikker på hva dette er: Virtual reality er en kunstig virkelighet, skapt med med datateknologi eller 360-graders video, som gir brukerne en illusjon av å være tilstede og kunne bevege seg rundt. For å gjøre den illusjonen komplett må du ha på VR-briller som dekker hele synsfeltet.

Det kan gi en ganske virkelighetstro følelse av f. eks å være på fotballkamp, sitte høyt oppe i en heisekran eller å utforske et byrom som enten er en datasimulasjon av foreslått byutvikling eller en digital rekonstruksjon av et forhistorisk byrom.

VR-teknologien er så langt kanskje mest assosiert med underholdning og moro. Og underholdning og moro er kjekt, det, men Hassan vil at verden skal utvikle og utnytte denne teknologien slik at den kommer hele menneskeheten til gode.

Hans misjon er å finne ut hvordan vi kan bruke dette til å gjøre kunnskapen om vår historie, nåtid og fremtid mer tilgjengelig for alle, uansett hvor man er eller hva man vet fra før.

Et eksempel på dette, er Hassans arbeid for å redde kulturarven i krigsherjede områder som Palestina. Her forsvinner kulturminnene så fort at man ikke bare sliter med å bevare dem, men å i det hele tatt dokumentere de for ettertiden. Sammen med Verdensbanken har han bygget opp virtuelle versjoner av noen av de imponerende bygningene og historiske stedene som har gått tapt.

Her benyttet han seg av grep som vi kjenner fra dataspill, slik at følelsen av hvordan man beveger seg rundt i «bygningene» blir naturtro og velkjent. Historien blir tatt vare på, og gjort lett å forstå for oss som lever i dag.

Hisham Palace i Jeriko har vært borte i over 1000 år, men ble nylig gjenoppbygget i Virtual reality.
Hisham Palace i Jeriko har vært borte i over 1000 år, men ble nylig gjenoppbygget i Virtual reality. For å få til dette organiserte Hassan et team av historikere, arkitekter, planleggere, arkeologer og 3D-modellbyggere for å rekonstruere palasset digitalt .
Foto: Ramzi Hassan

Denne måten å gjenskape historien på gjør også at hele verden kan oppleve den, uten å måtte ta sjansen på å dra inn i et krigsherjet område.

– Nå kan vi oppdage verden på en helt ny måte, vi kan besøke steder og bygninger og hendelser som er utilgjengelige for oss i den virkelige verden. Vi gjenskapte nylig et palass i Jeriko, «Hisham Palace». Palasset har vært borte i over 1000 år, men takket være det vi har fått vite fra arkeologiske utgravninger i området, kunne vi bygge opp palasset på nytt, i Virtual reality. Nå kan vi gå rundt i gangene i palasset igjen. Vi er de første som gjør det på 1000 år, sier Hassan.

For å få til dette organiserte Hassan et team av historikere, arkitekter, planleggere, arkeologer og 3D-modellbyggere til å rekonstruere palasset digitalt. Rekonstruksjons- og modelleringsprosessen gikk gjennom et sett av stadier: datainnsamling, stedsanalyse, opprettelse av et digitalt 3D-bibliotek av prosjektkomponenter, 3D-modellering av området og modellbygging.

Alle kan snakke samme språk
Men la oss gå 1000 år fremover igjen. Til nåtiden. For nå forsker Hassan på hvordan VR kan gjøre byutviklingen lettere tilgjengelig for alle. Han ser for seg at fremtidens byplanlegging skal skje med VR som et fast virkemiddel i prosessen, særlig når politikere og publikum skal involveres og delta i prosessene.

Presentasjoner med VR kan brukes for å gjøre faguttrykk og fargekoder til noe mer håndgripelig. Det kan vise hvordan et planlagt uteområde kommer til å utvikle seg over tid, fra nyplantet til ferdig utvokste planter, det kan synliggjøre hvordan et bygg på seks eller ni etasjer vil påvirke omgivelsene på ulike måter, man kan velge bedre mellom ulike former for byggematerialer og balkongutforming og så videre. Mulighetene er mange.

Ramzi Hassan er førsteamanuensis ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU, og grunnlegger og daglig leder for NMBUs  Virtual Reality Lab (VR-Lab). Han er selv opprinnelig fra Palestina men har jobbet som forsker i Norge og Nederland mye av sitt voksne liv.
Foto: Håkon Sparre – NMBU

– I dag snakker vi ikke nødvendigvis samme språk. Store utbyggingsprosjektet beskrives ofte med vanskelige ord, slik at politikere og publikum ikke alltid forstår nøyaktig hva konsekvensene av det som blir vedtatt. VR kan brukes for dele informasjon på en bedre måte, slik at alle har forutsetninger for å se og forstå det samme, forklarer Hassan.

Nå er det ikke sånn at denne teknologien ikke brukes allerede. Men til byggeprosjekter blir det stort sett brukt som en del av den kommersielle salgsprosessen. Da kan utbyggere bruke VR for å fremheve de positive sidene av prosjektet, mens de uheldige gjemmes bort i faguttrykkene på papiret.

– I dag får vi ofte bare se glansbildet med ferdigbygde hus, ferdigvokste grøntområder og vakre, lykkelige mennesker som bor der. VR bør også brukes som et verktøy som viser helheten. Dersom vi skal gjøre byplanleggingen mer tilgjengelig for alle, trenger vi en teknologi som VR, påpeker han.

Som å komme inn i en ny verden
– Vi kan gi alle som ønsker å bli med på byutvikling en helt annerledes opplevelse av hvordan prosjektene vil utvikle seg. Bli med opp på VR-laben, så kan jeg vise dere, sier han, og lover å vise oss hvordan fremtiden utvikles.

Det er god trening å oppsøke fremtiden. Den utvikles nemlig i labben som ligger helt på toppen av den lengste og bratteste bakken inne på Campus Ås.

Labben er et høyt, svalt rom som er dekket av svarte, lyddempende plater fra gulv til tak. Gulvet er dekket med et mykt, absorberende teppe. Det mest dominerende i rommet er den gigantisk skjerm som står midt i labben, den som brukes når databildene skal lages. Fra kontrollpodiet har vi utsikt over hele labben og alle de ulike maskinene og boksene og målerne og bryterne som står over alt. I bakgrunnen høres bare den jevne, lave summingen fra klimaanlegget.

– Her, hvisker Hassan og overrekker et sett med VR-briller. – Nå kan du se akkurat det deltakerne får se, sier han.

Vil vite hvordan teknologien påvirker oss
Brillene dekker hele synsfeltet, så plutselig glemmer jeg alt om lyddempende tepper og maskiner og bokser. Jeg er i en helt annen verden. Vi står midt i en park i en storby. Jeg kan snu meg rundt og titte på parken fra alle vinkler. Jeg kan se utover den store gressplenen med blomster, eller oppover til boligfeltet i bakgrunnen.

– Snu deg slik at du ser nedover gangveien, sier plutselig en lavmælt stemme. Den tilhører veilederen. Jeg gjør som jeg får beskjed om, og stirrer nedover en smal gangvei som er tett beplantet med trær på begge sider.

Studenter er forsøkspersoner i testene med VR-briller Studenter signaliserer opplevelsen av bybildet med tegn
Studenter er forsøkspersoner i testene med VR-briller Studenter signaliserer opplevelsen av bybildet med tegn
Med håndtegn signaliseres opplevelsen av bybildet i den virtuelle verden til forskerene.
Foto:Ramzi Hassan

– Føler du deg trygg her? Ville du turt å gå her alene på natten? Er dette et område du ville gått en omvei for å unngå?

Det slår meg hvor annerledes diskusjonen i kommunestyresalen i Ski hadde vært, hvis alle hadde kunnet utforske planlagt byutvikling med slike briller.

Det skal sies at VR-teknologien ikke er helt moden ennå. Noen synes det er ubehagelig å ha på seg brillene, særlig når man ikke er vant til å bruke dem. Svimmelhet er en vanlig reaksjon.

Men på VR-laben forskes det akademisk og systematisk på VR og de mange spørsmålene som må besvares før at dette blir et best mulig verktøy for alle.

– Som forsker vil jeg ikke bare vite mest mulig om selve teknologien, jeg vil også vite hvordan den påvirker oss som mennesker og samfunn. Det gjenstår mye, men nå har du i alle fall fått et lite glimt av hvordan fremtidens byutvikling skapes, sier Hassan.

PUBLISERT I SERIEN

FLAGGERMUSENS HEMMELIGE LIV

EN SERIE FRA NMBU

LES ALLE ARTIKLENE HER

PUBLISERT I SERIEN

STORDATAREVOLUSJONEN

Pin It on Pinterest

Share This