NMBUs utvalgte talenter


Tekst: Mette Risbråthe – Foto: Håkon Sparre og Gisle Bjørneby

NMBU satser på talenter som har potensiale, vilje og ønske om å utvikle seg som forskere og undervisere. I 2017 ble sju talenter valgt ut, og ni i 2016. Forskerne har allerede utmerket seg innen sitt fagfelt. Gjennom satsingen skal de få økt mulighet til å utvikle seg og bygge kompetanse, slik at de stiller sterkere i konkurransen om forskningsmidler. Utvelgelsen er et ledd i NMBUs satsing Fremragende forskning og utdanning. Her kan du bli bedre kjent med NMBUs 16 lovende talenter.

Volha Shapaval

Førsteamanuensis
Fakultet for realfag og teknologi
Alder: 34

Jeg forsker på å konvertere råstoff til mikrobiell olje. I arbeidet benytter jeg moderne spektroskopiske teknikker som kan brukes til utvikling, optimalisering og overvåking av biologiske prosesser. Jeg studerer med andre ord mikrobiologi med bruk av avansert, rask teknologi. Utskifting av olje med biomasse som råstoff for drivstoff og kjemisk produksjon er en drivende kraft i utviklingen av bioøkonomien. Nesten alle typer råstoff, som lignocellulose og rester og avfall fra jordbruk og mat, kan bli til ulike klasser av biokjemikalier og biodrivstoff. Bioteknologi som benytter mikroorganismer til produksjon av biokjemikalier og biodrivstoff har et stort potensial i fremtiden.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg får inspirasjon i gleden av å finne ut av ting, både gjennom ideer og forståelse. En annen viktig inspirasjonskilde er følelsen av konkurranse – sunn konkurranse – som er svært naturlig i moderne vitenskap.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Min nåværende forskning går ut på å utvikle en prosess for å konvertere ulike typer råstoff, som matrester og lignocellulose, til mikrobiell olje. Dette vil deretter kunne brukes til mat, fôr og biodiesel. Prosessen er basert på å utnytte sopp som inneholder mye olje, som muggsopp og gjær. Disse er i stand til å endre seg fra råstoff til biomasse rik på fett. Jeg interesserer meg for å optimalisere prosesser, og samtidig er jeg interessert i grunnleggende spørsmål knyttet til cellemorfologi og -fysiologi under fettakkumulering. Jeg benytter forskjellige moderne vibrasjonsspektroskopiteknikker for å studere cellene og oljeproduksjon i celler.

Aniko Varnai

Postdoktor
Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Alder: 32

Jeg er forsker innen bioteknologi og min forskning dreier seg om å forbedre eller øke verdien av biomasse ved å bruke katalytiske proteiner, såkalte enzymer. Biomasse er en lovende fornybar ressurs av karbon-baserte materialer og et godt alternativ til fossilt brensel. Det består av blant annet cellulose og lignin flettet sammen i et nettverk og i naturen brytes dette ned av saprofytiske bakterier og sopp. Disse organismene benytter seg av et svært komplekst repertoar av lignin- og karbohydrat-aktive enzymer, blant annet hydrolytiske- og redox enzymer, som effektivt bryter ned plantematerialet. I mitt arbeid ser jeg på hvordan disse enzymene opptrer individuelt og i kombinasjon. Målet er å forstå hvordan dette plantenedbrytende maskineriet av sopp fungerer, og hvordan vi kan bruke kunnskapen til å optimalisere industriell biomasse med enzymer.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Den største inspirasjonen for meg er å diskutere naturens mysterier med mine kolleger, og å dele en endeløs entusiasme med dem. Jeg blir også motivert hver gang jeg går gjennom nyheter og leser om beslektede emner som oljekrisen og klimaendringer. Det motiverer meg å vite at mitt arbeid kan bidra til å løse noen av disse problemene, og jeg føler at arbeidsfeltet jeg jobber innenfor virkelig er viktig.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Jeg jobber for tiden med kloning og karakterisering av flere cellulose- og ligninaktive enzymer fra brunråtesopper. Mange av dem genererer hydrogenperoksid som kan brukes ved kjemisk nedbrytning av biomasse, både cellulose og lignin. Jeg ser på samspillet mellom disse enzymene i løpet av biomassenedbrytningen, lignins rolle knyttet til disse enzymene, og endringer i biomassestrukturen som er indusert av disse enzymene.

Morten Kjos

Forsker
Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Alder: 33

Jeg er mikrobiolog og studerer de to sjukdomsfremkallende bakteriene Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) og Streptococcus pneumoniae (pneumokokker). Disse bakteriene er årsak til en rekke ulike infeksjoner hos mennesker og dyr, og hos begge er det problemer med økt antibiotikaresistens. Dette gjelder for eksempel de velkjente MRSA-stammene og penicillin-resistente pneumokokker. Bedre forståelse for hvordan bakteriecellene fungerer er en av forutsetningene for å finne nye strategier for å bekjempe infeksjoner. Jeg studerer derfor ulike molekylære mekanismer som ligger til grunn for hvordan pneumokokker og stafylokokker lever og formerer seg. Jeg er spesielt interessert i bakterienes celledeling, og i hvordan ulike proteiner virker sammen for å sikre at celledelingen foregår på rett måte. Flere ulike typer antibiotika virker ved å hemme ett eller flere av stegene i celledelingsprosessen. Denne forskningen bidrar derfor til å forstå mekanismene som ligger til grunn for antibiotikaresistens i tillegg til å bane vei for utviklingen av nye antibiotika.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Antibiotikaresistens er en av de største utfordringene vi står overfor innenfor medisin og landbruk. Det motiverer meg å kunne være med å finne nye svar som bidrar til å motvirke dette problemet. I hverdagen blir jeg inspirert av å høre og lære om andres forskningsprosjekter, i diskusjoner med kollegaer og av å lese ny litteratur.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg med å identifisere hittil ukjente proteiner som er involvert i celledelingen. Det gjør jeg for å forstå hvordan bakteriecellene deler seg på rett måte.

Ida Beitnes Johansen

Postdoktor
Veterinærhøgskolen
Alder: 35

Jeg jobber med parasitter som manipulerer fisk. Det kanskje ikke så mange vet er at fisken vi spiser, forsker på, eller beundrer i akvariet ofte er full av små, utspekulerte dyr som «hacker» seg inn på fiskens egne signalsystemer og manipulerer dem til å oppføre seg som parasitten vil. De kan for eksempel få fisk til å svømme opp til vannoverflaten og på en merkelig måte vise seg fram for predatorer. Vi har en god idé om hvorfor parasittene gjør dette. De må over i en ny vert for å fullføre sin egen reproduksjonssyklus. Det vi ikke vet, er hvordan de gjør det. Eller med andre ord, hvilke signalsystemer som manipuleres. Noen systemer, involvert i regulering av atferd, peker seg ut som sannsynlige mål for parasitter. For eksempel vet vi at serotonin- og dopaminsystemet påvirkes. Andre alternativer er immun- og reproduksjonssystemet. Mange parasitter ser ut til å undertrykke immunresponser i den delen av fisken de invaderer og avvikende atferd hos noen parasitterte fisk minner bemerkelsesverdig mye om reproduksjonsatferd. Vi tror at parasittene på et eller annet vis er i stand til å påvirke fiskens egne hormon- eller signalsystemer, og det er denne mekanismen vi vil finne og undersøke.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg synes det er utrolig inspirerende når man får tillit og finansiering til å forske på prosjekter man har brukt mye tid og krefter på å utvikle. Det er spennende å se for seg hvilken forskning vi kan gjøre, hva vi kommer til å finne og ikke minst hvor gøy vi kommer til å ha det underveis. Jeg synes også det er utrolig inspirerende å snakke med andre forskere både innenfor samme, men også andre forskningsfelt, og får da ofte nye ideer eller blir oppmerksom på nye metoder vi kan bruke. Dessuten er jo dette en inspirerende jobb i seg selv, med mange utfordringer, spennende tematikk og veldig varierte arbeidsdager!

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg primært med to forskjellige parasitt-vertsmodeller. I fjellrøye undersøker vi sammenhenger mellom parasitter, rødfarge i huden og aktivering av reproduksjonssystemet. Samtidig jobber jeg med en hjerneparasitt man finner hos sebrafisk. Dette er en parasitt som er svært vanlig i sebrafisk-laboratorier rundt omkring i verden, og mange vet ikke at de jobber med parasittert fisk. Få effekter av parasitten er beskrevet foreløpig, men siden den primært invaderer hjernen, påvirker den muligvis atferden til fisken. Det vi skal gjøre nå er å forsøke å kartlegge potensielle atferdsendringer hos parasittert sebrafisk, se på faktorer som påvirker motstandsdyktighet mot parasitten og mekanismer bak en eventuell atferdsendring.

Erik Gomez-Baggethun

Professor
Fakultet for landskap og samfunn
Alder: 36

De to primære interessefeltene mine er økologisk økonomi og politisk økologi. Mine forskningsinteresser dekker et bredt spekter av emner innenfor tverrfaglige felt av miljø og bærekraft, som miljøvurdering, politikk og styresett. Noen av temaene jeg er mest interessert i innenfor disse områdene er sammenhengen mellom økosystemer og menneskelig trivsel, miljøkonfliktene som økonomisk utvikling innebærer, og motsetningene mellom vekst og miljø. Jeg er også interessert i hvordan endringer i verdier og institusjoner kan spille en rolle i å reversere sosiale ødeleggelser og miljøødeleggelser.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg henter inspirasjon fra ulike disipliner og tanker, som økologi, økonomi og politisk filosofi. Jeg får også fortsatt inspirasjon i møte med mine studenter, fra samtaler med folk rundt meg og fra refleksjoner i daglige møter med mennesker og miljø. Jeg blir særlig inspirert av de som klarer å tenke utenfor boksen og jeg har respekt for de menneskene som holder en viss sammenheng mellom hva de sier og hva de gjør.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
De siste årene har min forskning dreid seg om å vurdere og verdsette de mange fordelene mennesker har av naturen, inkludert mat, vann, energi, ren luft, rekreasjonsmuligheter og andre immaterielle verdier. Jeg vurderer også de langsiktige konsekvensene som skader i disse miljøfordelene har på mennesker og økonomi. Min ambisjon for de neste årene er å bringe denne forskningen til et mer anvendt nivå, ved å se på hvordan disse vurderingene kan utforme politikk og samfunn.

Rozalia Lukacs

Postdoktor
Fakultet for realfag og teknologi
Alder: 36

Jeg er fysiker, og ser på hvordan man kan lage effektive solceller. Min hovedinteresse er hvordan lys vekselvirker med materialer. Fagfeltet er å forstå hva som skjer når lys treffer dielektriske mikro- eller nanostrukturer, og hvilke grunnleggende fysiske prosesser som oppstår. Mitt arbeid skal kunne bidra til å lage mer effektive solceller. I forskningen min bruker jeg stort sett datamaskinen og lager teoretiske modeller for å forstå fenomenet. Jeg bruker flere metoder fra elektromagnetisme, kvantefysikk og matematikk. I tillegg bruker jeg også spektroskopi til å finne eksperimentelle bevis for teoriene eller til å forstå prosessene bedre. Jeg studerer også interaksjon mellom infrarødt lys og biologiske partikler med sfærisk symmetri.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Min viktigste inspirasjonskilden er den ro, storhet og det mangfold jeg finner i naturen. Naturen gir meg mye. Jeg blir også inspirert av faglig litteratur, og i møter og samtaler med andre forskere.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Jeg jobber nå med solceller. Målet er å få en bedre forståelse av hvordan resonansene innenfor og mellom nanostrukturer virker. Dette kan bidra til å lage bedre og mer effektive silisiumbaserte solceller.

Pål From

Professor
Fakultet for realfag og teknologi
Alder: 36 år

Jeg jobber med robotisering og automatisering i landbruket. Vi utvikler mobile og selvgående roboter som skal kunne uføre de fleste oppgavene som traktoren gjør i dag. Hovedfokuset på forskningen er å utvikle nye metoder for sikker og robust navigasjon i felt. Vi ønsker at robotene skal kunne operere uten behov for tilsyn, noe som er utfordrende i ustrukturert områder utendørs. Dette er veldig annerledes enn å utvikle robotiserte løsninger for strukturerte forhold der du alltid vet hvor ting befinner seg, for eksempel i en fabrikk.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg ser et enormt potensial i å robotisere landbruket. For det første vil vi få et langt mer bærekraftig landbruk med reduserte utslipp og jordpakking. I tillegg vil vi få langt mer presise systemer som gjør at vi kan produsere mer mat på samme areal enn det vi gjør i dag. Intelligente systemer vil også føre til redusert bruk av sprøytemidler, og i mange tilfeller vil vi nok se at vi kan eliminere bruken ved å ta i bruk mer intelligente metoder.  Dette er bra både for matprodusentene og forbrukeren.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Vi jobber med å forbedre landbruksroboten Thorvald slik at den blir enda mer robust og sikker. I tillegg ser vi på nye oppgaver som robotene kan løse. Vi har sett mye på kjemikalie-fri bekjempelse av meldugg i jordbærproduksjon, men ønsker også å se på andre oppgaver, som ugressbekjempelse, transport i felt og innhenting og analyse av data.

Torbjørn Haugaasen

Førsteamanuensis
Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Alder: 39

Jeg er tropisk økolog og har et bredt interessefelt innen økologi og bevaringsbiologi i regnskoger. Jeg jobber blant annet med interaksjon mellom planter og dyr, effekten av jakt på vilt og fuglemigrasjon. Jeg studerer også økologi og forvaltning av ressurser – unntatt tømmer – i tropiske skoger. I mine studier bruker jeg alt fra direkte observasjoner til nyere teknologi som bevegelsesutløsende kameraer til å dokumentere viltbestander og satellittsendere på fugl. Mitt hovedfokus er Amazonas, hvor jeg har jobbet i snart 20 år, men i den senere tid har jeg også jobbet mye i «cloud forests» i Andesfjellene. Her har jeg blant annet studert muligheten for å lagre karbon og samtidig bevare biodiversitet på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Jeg ser også på hvordan man kan minimalisere effekten av jordbruk i områder med tropiske skoger.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Inspirasjonen kommer fra diverse kanter – nye spørsmål og ideer dukker gjerne opp i diskusjon med kolleger eller studenter, i samtaler med lokalbefolkningen i regnskogen, og selvsagt gjennom feltarbeid omfavnet av regnskogens fantastiske plante- og dyreliv. Jeg henter også inspirasjon til videre arbeid ved å oppleve entusiasmen for faget hos mine studenter og se deres progresjon.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg med effekten av arealbruksendringer i «cloud forest» områder i Andesfjellene, og med å dokumentere migrasjonsruter på fugler tilknyttet elver og våtmarksområder i Amazonas.

Marina Elisabeth Aspholm

Førsteamanuensis
Veterinærhøgskolen
Alder: 43 år

Jeg er molekylærbiolog og mitt forskningsfokus er innen mikrobiologi. Jeg er spesielt interessert i interaksjon mellom bakterie og vert, både interaksjoner som fører til sykdom, men også slike som har en positiv effekt på vår helse. Jeg studerer blant annet mekanismer som bidrar til etablering av en sunn tarmflora. Forskning har vist at noen bakteriearter har en spesiell betydning for vår tarmhelse, og jeg ønsker å skape økt forståelse for hvordan disse bakteriene overføres og etableres i tarmen. Slik kunnskap kan hjelpe oss å utvikle effektiv rekonstitusjonsterapi ved mage-tarm- problemer assosiert med ubalanse i tarmfloraen. Jeg forsker også på zoonotiske bakterier. Det vi si at de har sitt reservoar hos friske eller syke husdyr, og overføres til mennesker gjennom mat og vann og i direkte kontakt med dyrene. Jeg ønsker å forstå hvordan disse bakteriene koloniserer tarmen og hvordan den normale tarmfloraen påvirker bakteriers evne til å forårsake sykdom.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Det er mye en indre drivkraft; jeg har alltid hatt en brennende interesse for naturvitenskap og har en god porsjon av nysgjerrighet. Jeg henter også inspirasjon fra diskusjoner med kolleger, interessante studier og nyskapende forskning både fra mitt eget fagområde og fra andre.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
VI har utviklet et system for dyrking av tarmslimhinne på et chip som vi bruker til å studere infeksjonsprosesser i et modellsystem som er nært virkeligheten. Jeg bruker det til å analysere hvordan miljøstress og normal tarmflora påvirker patogene bakteriers evne til å kolonisere tarmslimhinnen og forårsake sykdom.

Richard Bischof

Forsker
Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Alder: 42

Jeg er biolog og arbeider i skjæringspunktet mellom forskning og anvendelsen av forskningsresultater innen viltforvaltning og bevaring. Menneskenes påvirkning på jordkloden er av svimlende omfang. Stilt overfor gjennomgripende menneskeskapte endringer og påvirkninger, er det ikke overraskende at mye av dagens økologiske forskning fokuserer på enten å forstå omfanget av og mekanismene bak slike effekter, eller å forstå hvordan disse effektene kan begrenses. For å studere dyrelivet, bruker jeg både genetiske metoder (DNA-prøver fra materiale etterlatt av dyrene, slik som avføring, hår og fjær), og viltkameraer. Disse dataene kan gi enormt mye informasjon om populasjonsstørrelse og -dynamikk og artsinteraksjoner, som alle er under påvirkning fra menneskelige aktiviteter.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Som økolog og tidligere viltforvalter, er jeg omgitt av inspirasjonskilder. Spørsmål og ideer oppstår ofte under feltarbeidet, diskusjoner med kolleger og venner, og når jeg underviser.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg med rovdyr, inkludert den utrydningstruede snøleoparden. Jeg utvikler nye metoder for å analysere data fra feltstudier. Jeg studerer også hvordan klimaet påvirker store pattedyr som brunbjørn og hjort.

Beata Sirowy

Postdoktor
Fakultet for landskap og samfunn
Alder: 37

Min utdanningsbakgrunn består av filosofi, kombinert med arkitektur og byplanlegging. Mine interesser ligger i skjæringspunktet mellom disse tre disiplinene. For å studere oppbygde miljøer bruker jeg fenomenologisk tilnærming – et filosofisk rammeverk. Det innebærer blant annet respekt for perspektivet til brukerne, og overfor et gitt steds sosiale, kulturelle, historiske og miljømessige sammenhenger. Tidligere har jeg hovedsakelig jobbet med arkitektur, men i de siste årene har jeg blitt mer opptatt av hvordan byutvikling – og i hovedsak urbane offentlige rom – utformes i pakt med livet til innbyggerne. Det vil si at planlegging og designprosessen ikke i hovedsak er styrt av abstrakte målsettinger, men av levemåter til brukerne av byrom og stedets identitet.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg får inspirasjon gjennom filosofi og litteratur. Men også gjennom å oppleve nye steder og treffe nye mennesker.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå ser jeg på hvilke mekanismer som skaper konflikt og eksklusjon i urbane offentlige rom, samt faktorer som utgjør demokratiske og inkluderende urbane offentlige rom. Jeg ser også på hvordan etikk og verdier påvirker definisjon av målene for byutvikling.

Simen Rød Sandve

Forsker
Fakultet for biovitenskap
Alder: 36

Jeg er biolog og genetiker, og mitt forskningsfelt ligger i skjæringspunktet mellom genetikk, genomikk og evolusjonsbiologi. Jeg jobber både med å forstå den genetiske basis for organismers egenskaper og hvordan arter eller populasjoner har utviklet tilpasninger via naturlig seleksjon. Jeg tok min doktorgrad på evolusjon av frysetoleranse i gress. Etter dette har jeg vært med å kartlagt arvematerialet til brødhveten og laksen. Et hovedfokus i min forskning har vært de evolusjonære konsekvensene av duplisering av hele arvestoffet – dette er nemlig mer vanlig enn man kanskje kan tro. Hvete har for eksempel tre sett med arvemateriale og laksen har dobbelt opp. Gjennom forskningen min håper jeg å kunne bidra til å forstå koplingen mellom prosesser på cellenivå og organismenes funksjon.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Den fantastiske variasjonen i tilpasninger, form og farge vi ser i naturen gjør meg ekstremt nysgjerrig. Hva er det som skjer inni cellene til akkurat den lille skapningen der akkurat nå, når det er -10 ute? Eller: Hvordan klarer laksen å forvandle seg fra en ferskvannsfisk til saltvannsfisk i løpet av noen få uker?

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Jeg undersøker betydningen av genduplikasjon for laksefiskenes evolusjon av nye egenskaper. Når et gen dupliseres, fødes et backup-gen – da står den andre kopien fritt til å mutere og endre funksjon. Dette genererer ny genetisk variasjon, nye egenskaper og dermed også muligheter for nye tilpasninger.

Morten Jerven

Førsteamanuensis
Landskap og samfunn
Alder: 37

Min forskning fokuserer på to hovedtemaer. Den første er historien om den økonomiske utviklingen i Afrika sør for Sahara og den andre på hvordan vi måler utviklingen. Min bok, Poor Numbers: How We Are Misled by African Development Statistics and What to Do about It, førte til bred interesse og diskusjon. Den ble anmeldt i Financial Times, Nature og Lancet. Bill Gates pekte den ut som en av de viktigste bøkene i 2013. I 2015 publiserte jeg en bok som oppsummerer fem års forskning på den økonomiske historien til afrikanske land, og mønstre av økonomisk vekst, med særlig fokus på det 20. århundre. Boken ble utgitt av Royal African Society i Storbritannia med tittelen Africa. Why Economist Get it Wrong. Boken har fått omtale i Economist, Financial Times og Frankfurter Allgemeine Zeitung.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg har alltid latt min intellektuelle nysgjerrighet lede min forskning. Jeg inspireres av temaer i den offentlige debatten, eller fra debatter i samfunnsvitenskap og filosofi. Jeg tror det er viktig å lese mye og la seg bli inspirert av å lese på tvers av sosiale og naturvitenskapelige fag. Jeg tror man kan lære mye av å bli utfordret til å forklare forskningssaker utenfor den lille kretsen av fem personer som gjør det samme som du gjør. Derfor er jeg også fast spaltist i Klassekampen og Bistandsaktuelt.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Jeg forbereder et forskningsprosjekt med tittelen «A World That Counts? The Promise and Peril of Ruling the World By Numbers». Prosjektet er en utfordring fra de nylig vedtatte ‘Sustainable Development Goals «. Jeg ønsker å utforske hva det betyr at at vi blir stadig mer avhengig av tallene for å få vite ting, og for å ta beslutninger. Videre jobber jeg med å finne ut hva som skjer med inntektsulikhet i afrikanske land. Vi vet at ulikhet kan være økende mange steder, men lite er kjent om for eksempel inntektsforskjeller i afrikanske land sammenlignet med Asia eller Latin-Amerika.

Åsmund Røhr Kjendseth

Forsker
Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Alder: 39

Jeg arbeider innen fagfeltet biokjemi, og studerer hvordan enzymer virker. Enzymer er proteiner som katalyserer kjemiske reaksjoner, og jeg er spesielt interessert i de enzymene som er avhengige av metaller og andre spesielle kofaktorer. I dag ligger det store ubrukte ressurser i biomasse som cellulose og kitin. Dette er krystallinske materialer som er svært robuste, og for å kunne utnytte disse ressursene til å framstille for eksempel bioetanol og fôr er det nødvendig å bryte de ned til enkle sukkerarter. I bakterier og sopp finnes det en type metall-enzymer som er spesialisert til å bryte ned krystallinsk cellulose og kitin ved kontrollert forbrenning av oksygen. Jeg ønsker å forstå hvordan disse enzymene virker i detalj og bruke denne kunnskapen til å lage ”smartere” enzymer.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg synes det er veldig inspirerende å ha som jobb å finne ut hvordan naturen virker! Når jeg grubler, snakker med mine fantastiske kollegaer og leser litteraturen dukker det hele tiden opp nye spørsmål. Det å kunne sette i gang å arbeide med disse spørsmålene er som å helle mer bensin på bålet, jeg blir bare mer interessert og ivrig.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg med mekanismen til disse metall-enzymene som bryter ned krystallinsk cellulose og kitin. For å får til dette må jeg kombinere metoder innen informatikk, fysikk og kjemi på en effektiv måte.

Siri Fjellheim

Førsteamanuensis
Fakultet for biovitenskap
Alder: 41

I min forskningsgruppe arbeider vi med planters tilpasning til klima. Plantene vi finner ute i naturen er spesialtilpasset det området de lever i. Klimaet har endret seg over tid og vi studerer hvordan planter har utviklet seg for å følge disse endringene. Vi er mest opptatt av den molekylære basisen for disse tilpasningene. Gjennom DNA finnes en direkte forbindelse bakover i tid, og vi bruker dette til å rekonstruere hva slags tilpasninger forfedrene til dagens planter hadde og hvordan dette har blitt til den diversiteten vi ser i dag. Vi jobber hovedsakelig med grasfamilien som kanskje er den viktigste plantefamilien. Dette er fordi den inneholder arter som ris, mais, hvete og mange viktige fôrgrasarter. Karakterene vi studerer er grunnleggende for overlevelse i tempererte strøk, nemlig tilpasning til kulde og blomstringstid. Vi har også interesse for fremmede arter (invasive arter) som er spredd utenfor sine naturlige leveområder. Det er hos disse artene vi finner de mest ekstreme tilpasningene. De vellykkede invasive artene har tilpasset seg et nytt miljø praktisk talt «over natten». Vi bruker genetiske metoder til å spore hvordan plantene har spredt seg. Deretter forsøker vi å finne ut akkurat hvilke mekanismer og egenskaper det er som gjør at artene blir invasive.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg har en forskergruppe bestående av dyktige, nysgjerrige og ivrige biologer, samt mange gode samarbeidspartnere. Det som inspirerer meg mest er å jobbe sammen med dem for å få svar på spørsmålene våre og utvide forståelsen av hvordan planter lever og tilpasser seg miljøet sitt.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Daglengde er en av de sterkeste signalene plantene kan bruke til å orientere seg om hvor de befinner seg, og når i sesongen det er. Akkurat nå jobber jeg med å finne ut hvordan planter kan utvikle seg fra å kun ville blomstre når dagene er korte til å bli planter som kun vil blomstre når dagene er lange. Er det lett eller vanskelig? Har det skjedd mange ganger? Hvilke evolusjonære nyvinninger trengs for å gjøre skiftet?

Kjetil Hodne

Postdoktor
Veterinærhøgskolen
Alder: 41

Jeg er utdannet biolog, og jobber med reproduksjonsfysiologi. I gruppen vår prøver vi å forstå grunnleggende mekanismer i cellene som regulerer pubertet og kjønnsmodning. Sentralt i regulering av pubertet står to hormonproduserende celletyper i hypofysen som skiller ut hormonene FSH eller LH. Cellene benytter ulike kalsiumkilder til å regulere hormonproduksjon og –utskillelse og i tillegg er de to celletypene differensiert regulert. Med bildeteknikker og elektrofysiologiske registreringer fra enkeltceller studerer jeg hvordan ulike signalstoffer påvirker kalsiumdynamikken i hypofysecellen. I tillegg utvikler vi nå matematiske modeller som kan hjelpe til med å understøtte og forklare eksperimentelle observasjoner.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg synes det er svært inspirerende å kunne jobbe med ulike oppgaver og at hver dag er forskjellig. Jeg ønsker også å trekke frem forskningsgruppa. Det sosiale samværet og det faglige nivået er en avgjørende faktor for motivasjonen min. Det er spesielt inspirerende når vi benytter oss av hvert enkelt medlems ressurser, og i felleskap setter dette sammen til en helhet.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
For tiden jobber jeg med å stimulere FSH- og LH-produserende celler med ulike faktorer, blant annet melatonin som styres av daglengde. Jeg benytter ulike metoder for å registrere den elektriske responsen på enkeltceller. I tillegg studerer jeg hvordan cellene utnytter og regulerer kalsiumsignalet. I samarbeid med gruppen til NMBU-professor Gaute Einevoll bruker vi disse registreringene til å lage matematiske modeller som beskriver kalsiumdynamikken i cellene.

Disse utvalgte talentene er et ledd i NMBUs strategiske satsing: Fremragende forskning og utdanning. NMBU skal ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse og utdanne kandidater som har faglig dybde, tverrfaglig forståelse og internasjonalt perspektiv.
Les mer om satsingen her.

Denne artikkelen ble først publisert i 2016 med de første 9 talentene. 25.01.2017 ble de siste talentene lagt til øverst i artikkelen og deretter republisert.

Pin It on Pinterest

Share This