Melkefjøset
minutt for minutt

Melkefjøset minutt for minutt
8
MAI, 2017
8. MAI, 2017
Av Mette Risbråthe

Når teknologiutviklingen fremover gir oss stadig mer sanntidsovervåkning av livet i fjøset, kan vi på sikt praktisk talt følge dyra minutt for minutt.

Høygaffelen er lagt på hylla og melkespannet er for lengst borte. Digitaliseringen har også inntatt en av de eldste og mest tradisjonsrike næringene vi kjenner, landbruket.

Allerede på 70-tallet begynte man i Norge å samle data om hva som foregikk i fjøset gjennom TINEs «Kukontroll». Vi har derfor historiske data som forteller oss om den helsemessige og produksjonsmessige utviklingen for hver enkelt av de norske melkekuene.

Denne informasjonen har blitt brukt til å avle frem en storferase med god helse, bra fruktbarhet og god melkeytelse. Norge har vært en pioner på dette området.

Nytt paradigmeskifte i fjøset
Vi står nå foran et nytt paradigmeskifte i melkeproduksjonen.

Kunnskap kombinert med teknologisk utvikling kan i fremtiden gi oss mer detaljert informasjon om hvordan hvert enkelt dyr har det, og vi kan praktisk talt følge dyra «minutt for minutt» når vi nå får stadig mer sanntidsovervåking over livet i fjøset.

Det runde øremerket her er selve "adgangskortet" til matfat og melkemaskin. Slik overvåkes kuas bevegelser og spisevaner.
Det runde øremerket her er selve «adgangskortet» til matfat og melkemaskin. Slik overvåkes kuas bevegelser og spisevaner.
Foto: Håkon Sparre

I moderne fjøs registreres det enorme mengder data som vil være gull verdt for framtidig forskning, og slik også for fremtidig melkeproduksjon.

Les også: Ny skytjeneste skal hjelpe bonden med «Big Data» i det grønne skiftet

Digitaliseringen i fjøset kan utnyttes til å forske videre på viktige tema som dyrevelferd, besetningsstyring, klimautslipp og sirkulær økonomi.
– Fremover er jeg sikker på at vi vil få mer sanntids sensorinformasjon i fjøset. Tolking og utnyttelse av data fra slike systemer vil være et viktig grunnlag for beslutningsstøtte til bonden, sier Gunnar Dalen, veterinær og næringsstipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen og TINE.

Gunnar Dalen, veterinær og næringsstipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen og TINE.
Foto: Bo Mathisen/TINE

Robot som rådgiver
Fremtidig sensorteknologi kan fortelle bonden mer om hva som foregår under overflaten i fjøset og fange opp avvik raskt.

– Maskinen må kunne si fra om at ei ku trenger tilsyn før den har blitt alvorlig syk. Den må altså gi beskjed om at «dette dyret må et menneske se på og undersøke» på et tidlig nok tidspunkt, sier Dalen.

Dagens sensorer kan blant annet fortelle hvor mye kua beveger seg i løpet av en dag og hvordan stoffskiftet er. Teknologien foreslår for bonden hva som skjer i fjøset, om en ku er halt eller en annen er syk. Systemene forteller bonden når kyrne er fruktbare og klare for paring eller når jurhelsen avviker fra normalen.

«Maskinen må kunne si fra om at ei ku trenger tilsyn før den har blitt alvorlig syk. Den må altså gi beskjed om at «dette dyret må et menneske se på og undersøke»

Videre kan analyser av dataene gi grunnlag for økonomisk relevante beslutninger på besetningsnivå som bonden og veterinæren sammen kan ta stilling til.

– Fremtidige system må kunne fortelle hva som kommer til å skje med helsetilstanden og produksjonsnivået i besetningen avhengig av hvilke beslutninger som tas, sier Dalen.

– En robot skal aldri vurdere antibiotikabehandling av ei ku, men heller varsle om unormale verdier som bonden kan benytte som tilleggsinformasjon for å ta en beslutning om å eventuelt tilkalle veterinær, påpeker han.

Forskningen kan sette alt dette i system. Med alle de biologiske dataene vi etter hvert får tilgang til kan vi utvikle systemer som vil gi oss mindre synsing og mer fakta om hva som er best for det enkelte dyret.

Automatisk fôring og melking
I fjøset er hender for lengst erstattet med melkeroboter. Hver tredje melkeliter går nå via melkerobot, og forskerne spår at halvparten av norske kuer melkes med robot om fire til fem år.

Fôringsroboten for grovfôr dytter inntil og fyller oppp der det mangler silo

Fôringsroboten for grovfôr dytter inntil og fyller opp der det mangler silo.

En god børsting øker trivselen hos kuer

En god børsting øker trivselen. Foto: Håkon Sparre

Melkeroboten vasker og melker. Kua kommer når hun vil.
Melkeroboten vasker og melker. Kua kommer når hun vil.
Melkebilen ankommer Senter for husdyrforsøk på Ås gård ved NMBU

Melkebilen ankommer Senter for husdyrforsøk på Ås gård.

Det er ikke tvil om at det er utrolig mange fordeler med teknologiske nyvinninger også i fjøset, og den norske bonden har vært langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

Robotsystemene som finnes i dag er stort sett basert på forskning med sikkerhetsnivå på 95%.

– Det er veldig bra, men det betyr også at systemene kan bomme på 1 av 20 kuer, de som er «annerledes», sier Dalen.

Erstatter aldri mennesket
– Et omforent krav til sensorsystem i melkeproduksjonen er at de skal ha minst 80% sensitivitet. Det gjør det verdt å investere i, samtidig som man må være bevisst på at mange unormale tilstander ikke blir oppdaget av sensorene alene. Robotene vil aldri bli empatiske på samme måte som oss. Det vil ikke være noe mål å erstatte bonden, men heller å hjelpe han/henne til å ta riktige beslutninger til rett tid, befester Dalen.

Automatisering av rutinearbeid frigjør tid til de som trenger det. Her ligger er ku med kalv i egen fødebinge.
Foto: Håkon Sparre

Utviklingen mot teknofjøs der bonden frigjøres fra en del tung jobb, brukes av mange til å argumentere for at det er helt greit at det blir færre, men større bruk.

Gunnar Dalen er ikke enig i disse argumentene.

– Det hevdes fra ulike hold at bonden vil få langt bedre tid med ny teknologi, og dermed kan ha flere dyr. Slik er det ikke uten videre. Jo flere dyr en bonde har, jo lengre tid må han bruke i fjøset. Mer jobb innebærer også større ansvar og det kan få større konsekvenser dersom noe går galt, som hvis man får et sykdomsutbrudd i besetningen, sier han, og fortsetter:

– De viktigste endringene vi har sett over tid er at mange tunge fysiske oppgaver på gården er erstattet med enklere verktøy. Bonden bruker likevel mye tid i fjøset, bare på andre arbeidsoppgaver.

Se kua melkes av melkeroboten. Dyrene går inn til melking av seg selv og juret vaskes. Deretter melkes kua mens den spiser litt kraftfor i automaten.

Video: Håkon Sparre
Gunnar Dalen er veterinær og næringsstipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen, NMBU og TINE

Finnes det en grense for hvor effektiv ei ku kan være?
Det er forsket mye på effektiviteten i fjøset. Ei frisk ku er den mest effektive kua, og den gir bedre økonomi for bonden. Blir kua syk, går melkeproduksjonen ned, og den kommer sjelden opp igjen til det nivået den var på før sykdommen.

Vi vet ikke sikkert i dag hvor grensen for optimal effektivitet går, men vi vet at den norske kua produserer gjennomsnittlig ca. 7800 liter melk i året, og at det har økt jevnt over mange år, sier Dalen.

– Sammenligner du effektiviteten med bilkjøring, vil det være bedre å ligge med jevn fart hele tiden enn å kjøre i rykk og napp.
Antall kg kjøtt og melk avhenger av mange faktorer. Maten er avgjørende, da fôret omdannes til melk. I dag er 85% av fôret til kua norskprodusert.

Automatiske fôringssystemer har inntatt norske fjøs for lenge siden, og disse kan gi informasjon om hvor mye gress og kraftfôr hver enkelt ku får i seg. Samtidig blir det forsket på kuenes promping og raping. Til sammen vil dette gi oss bedre tall på innsatsfaktorer i produksjonen og utslipp fra fjøset, og hva som skal til for å produsere kjøtt og melk på en enda mer miljøvennlig måte enn i dag.

– Målet må være å finne riktig produksjonsnivå per dyr – ikke bare mest mulig. Jeg er overbevist om at den teknologiske utviklingen vil gi store forbedringsmuligheter både for dyrene, for menneskene og for miljøet, sier Dalen.

– Robotteknologien gir både kua og bonden større frihet og en enklere hverdag.

Relaterte saker

Alle bilder i denne artikkelen er tatt på Senter for husdyrforsøk (SHF). SHF ble etablert i 1994 som et samarbeidstiltak mellom daværende UMB og NVH. I dag er SHF en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og betjener både Campus Ås og veterinærmiljøene ved Campus Adamstuen.
PUBLISERT I SERIEN
DRONER, ROBOTER OG NYE PLANTESORTER
EN SERIE FRA NMBU
FINN ALLE ARTIKLENE HER

PUBLISERT I SERIEN

STORDATAREVOLUSJONEN

Pin It on Pinterest

Share This