Lager ny olje
av avfall

Lager ny olje
av avfall

15

MAI, 2017

15. MAI, 2017

Av Mette Risbråthe

Med spektroskopi får Volha Shapaval full oversikt over hvordan hun kan gjøre om restråstoff fra matindustrien til høyverdi materiale. Så tilsetter hun sopp. Det gjør henne i stand til å finne den beste oljen til henholdsvis mat, dyrefôr eller biodrivstoff.

Gjennom spektroskopi får Shapaval en enorm mengde av spektrale data som gir henne oversikt over alle innholdskomponenter i det hun legger under lupen. Det kan i prinsippet være hva som helst av biomateriale hun undersøker og hun vil få tilgang til det analyserte materialets biokjemiske fingeravtrykk.

Dataene bruker hun til å optimalisere biologiske prosesser til for eksempel å produsere olje for mat, dyrefôr eller biodrivstoff.

Volha Shapaval i laboratoriet
Volha Shapaval i laboratoriet

Volha Shapaval forbereder mikroorganismer for spektroskopiske målinger

Foto: Håkon Sverdvik

Mater muggsopp
Akkurat nå jobber Volha Shapaval med olje basert på restråstoff fra mat. Forskningsgruppa hun er en del av ved Fakultet for realfag og teknologi, NMBU, får tilsendt alt fra potetskrell til animalsk fett fra norsk industri. Avfallet brytes ned og homogeniseres slik at det får en så homogen form som mulig, og ender opp i flytende form.

Shapaval tilsetter ulike mikroorganismer i ulike typer av restråstoffet. Hensikten er å finne det som er best for oljer til forskjellig bruk ved å se på kombinasjon av restråstoff og mikroorganismer.

– Jeg finner ut av hvilke mikroorganismer som spiser hvilket substrat. Bioteknologi som benytter mikroorganismer til produksjon av høyverdi biokjemikalier og biodrivstoff har et stort potensial i en bioøkonomisk fremtid, sier førsteamanuensis Volha Shapaval.

Prosessen er basert på å utnytte sopp som inneholder mye olje, som muggsopp og gjær. Disse er i stand til å spise forskjellige råstoff, og slik endres det til biomasse rik på olje.

Mikroskopibilde av mikroorganismer som produserer olje.

Foto: Gergely Kosa

En bærekraftig prosess
I et større forsøk har Shapaval sett på hvordan ulike mikroorganismer konverterer animalsk fett til mer nyttig olje. Målet er å få minst mulig restråstoff ved å utvikle et kretsløp der avfall fra produksjon ender som tilsetting i nye produkter.

Kyllingavskjær, eggeskall og innvoller er utgangspunktet i dette forsøket. Først sendes det gjennom Norilia, som har ansvaret for salg og utvikling av alt restråstoff, som slakting, nedskjæring og foredling på alle dyreslag, i Nortura. Derfra går ferden videre til Norsk Protein, som tar imot biprodukter fra slakterier og skjærebedrifter. Norsk Protein videreforedler dette til kjøttbeinmel og animalsk fett.

Forskjellige sopper testes ut i petriskåler

Foto: Håkon Sverdvik

Volha Shapaval er førsteamanuensis i Ingeniørvitenskap på NMBU

Omtrent her i prosessen kommer forskerne ved NMBU inn og jobber med konvertering av animalsk fett til ny olje.

– Vi forsker på hvor langt det er mulig å oppgradere fettet til mer nyttig og sunt fett som er rikt på omega3- og omega6-fettsyrer, slik at det har høyest mulig kvalitet og kan tilsettes ulike produkter. I tillegg til animalsk fett, bruker vi nesten alle typer råstoff, som lignocellulose og rester fra jordbruk og mat, og konverterer det til ulike klasser av olje som brukes til ulike formål, forklarer Shapaval.

Volha Shapaval tester tilsetting av mange ulike mikroorganismer på ett bestemt råstoff. Hun følger med på hvordan restråstoff endrer seg når sopper tilsettes og hvordan råstoffet spises opp av ulike sopp.

I siste ledd finner vi blant annet Felleskjøpet, som kjøper oljen som er utviklet. De tilsetter den i dyrefôr. Da er det viktig at oljen har den beste sammensetting til akkurat dette formålet. Fôret som utvikles av Felleskjøpet gis så til nye dyr, og slik er ringen sluttet for en bærekraftig produksjon.

FTIR-spektrometer brukes for å identifisere og kvantifisere materie og forbindelser.

Foto: Håkon Sverdvik

Slik ser et spektrum av mikroorganismer ut.

Foto: Håkon Sverdvik

Kjapt og trygt
Mange parametre kan måles samtidig og gir en stor mengde data, som for eksempel fett, protein, karbohydrater og pigmenter.

– Det er mulig å benytte mer tradisjonelle kjemiske metoder for å finne frem til det totale innholdet i biomassen, men det tar veldig lang tid å få svar på slike prøver. Med spektroskopi kan vi både analysere mange ting på en gang, og vi kan måle raskt og uten å ødelegge soppcellene. Med spektroskopi ser vi den totale biokjemiske sammensettingen på en rask og effektiv måte, forklarer Shapaval.

Spektroskopi er metoder for å studere molekyler, atomer og atomkjerner ved hjelp av deres spektra. Spektroskopi benyttes innen grunnforskning, men også som analysemetode for å bestemme sammensetning av prøver. (Store norske leksikon)

PUBLISERT I SERIEN

DRONER, ROBOTER OG NYE PLANTESORTER

EN SERIE FRA NMBU

FINN ALLE ARTIKLENE HER

PUBLISERT I SERIEN

DIGITAL LANDREGISTRERING STYRKER AFRIKANSKE KVINNERS RETTIGHETER

Pin It on Pinterest

Share This