Digital landregistrering styrker afrikanske kvinners rettigheter

Digital landregistrering styrker afrikanske kvinners rettigheter

26

MAI, 2017

26. MAI, 2017

Av Kristine Løwe

Stein Terje Holden
Professor ved Handelshøyskolen, NMBU

Digitalisering har redusert kostnadene ved å registrere hvem som eier landbruksjord dramatisk. Det har gjort storskala landregistrering, som spesielt styrker kvinners rettigheter i samfunn hvor de har en svak posisjon, mer aktuelt for u-land.

Landregistreringssystemer er en form for informasjonssystemer som har som formål å registrere informasjon om landområder og bruken av disse.

Kan måle effekten av landregistrering på barns helse
I land som Etiopia viser landregistrering også forskjeller mellom kvinne- og mannsdrevne gårder og gir mulighet til å måle effekten av jordreformer kvantitativt.

Da blir det også mulig å si noe om en spesifikk reform har styrket kvinners rettigheter, eller om en jordreform har påvirket barnas helse i jordbrukshushold med forskjellig typer eierskap.

– Med våre datasett kan vi for eksempel måle effekten av landregistrering på kroppsmasseindeks hos barn og om den er forskjellig i kvinnestyrte og mannsstyrte hushold. Vi finner en positiv effekt av landregistrering på barns kroppsmasseindeks og den er større for kvinnestyrte enn for mannsstyrte hushold, sier Stein Holden.

Han er professor i utviklings- og ressursøkonomi ved Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Den første studien av sitt slag
Sammen med førsteamanuensis Mesfin Tilahun publiserte han nylig den første studien i sitt slag som undersøker menns og kvinners dokumenterte rettigheter til landbruksjord i Afrika, basert på to landregistrerings- og sertifiseringsreformer i Etiopia.

I landbruksbaserte økonomier hvor befolkningstettheten har fortsatt å øke, som f.eks. i områdene sør for Sahara i Afrika, er det nær sammenheng mellom landknapphet og fattigdom fordi tilgang til land er en primærkilde til levebrød.

«Vi finner en positiv effekt av landregistrering på barns kroppsmasseindeks og den er større for kvinnestyrte enn for mannsstyrte hushold.»

Da blir det ekstra viktig å kunne dokumentere rettighetene til å forvalte landbrukseiendom, noe som ikke er en selvfølge. I Etiopia har alle innbyggere i landlige strøk en konstitusjonell rett på tilgang til landbruksjord for å kunne sikre et levebrød. Men befolkningsveksten har gjort denne rettigheten vanskelig å innfri, og redistribusjon av jord har skapt usikkerhet rundt den.

Styrker spesielt kvinners rettigheter
Den første landregistrerings- og sertifiseringsreformen i Etiopia fant sted i 1998 og ble beskrevet som en av de største, raskeste og mest effektive landregistrerings- og sertifiseringsreformene i Afrika.

En ung kvinne er på vei til det ukentlige markedet i en liten landsby i Etiopia.

En ung kvinne er på vei til det ukentlige markedet i en liten landsby i Etiopia. Landregistrering har styrket kvinners rettigheter i Etiopisk jordbruk.

Foto: Luisa Puccini / Shutterstock

Flere studier har beskrevet hvordan reformen økte tryggheten rundt rettighetene til landbruksjord. Spesielt kvinnestyrte husholdninger vant mye på økt trygghet rundt slike rettigheter. Med reformene fikk landet et eget register over hvem som eier hvilket område. I tillegg fikk eierne dokumentasjon på at de faktisk eier området.

– Kvinnens stilling i Etiopia var i utgangspunktet svak, så bedre dokumentasjon av eiendomsrettigheter til jord har hatt en sterkere effekt for kvinner enn for menn, forklarer Holden.

– For kvinner har den økte sikkerheten om egen juridisk posisjon gjort det tryggere både å investere i jorda – og spesielt å leie ut jorda basert på avlingsdeling. Med det har de f. eks kunnet leie ut jord til gode oksebønder og få halvparten av avlingen til oksebøndene, og slik bedre barnas ernæring. Bedre dokumentasjon av eiendomsrettigheter har også gjort det enklere for kvinner å kunne leie ut jord til de som betaler best og ikke bare til slektninger, påpeker han.

Men denne første reformen var i stor grad papirbasert. Registreringen ble gjort i registeringsbøker som var håndskrevet, noe som gjorde det vanskelig og omstendelig å oppdatere registrene, og disse var dårlige verktøy for administrasjon av landområder og analyse av politikkutforming.

Foto: Stein Terje Holden

Fra papir til GPS, satelittbilder og flyfoto
Holden og Tilahuns nye studie sammenligner data fra reformen i 1998 med en ny reform i 2016.

Slik kan de også dokumentere effekten ny teknologi har på landregistrering og sertifisering siden den nyeste ble gjennomført med satellittbilder, GPS og flyfoto som basis for kartleggingen. Dette ble kombinert med verifisering på bakken av grenseforhold, og rettighetsholderne mottar sertifikater med kart over sitt jordstykke. Dette blir igjen til digitale offentlige registreringsdata.

Målet med denne teknologiopprustningen er blant annet å styrke sikkerheten for eiendomsrettighetene og lage arkiver over landregistrering og sertifisering som er enkle å vedlikeholde og oppdatere og som kan legge bedre til rette for arealplanlegging.

– Den nye teknologien har gjort at denne landregistreringa har blitt mye billigere enn før, og det har ført til at det har blitt mer aktuelt for u-land å gjennomføre slike reformer siden kostnadene har gått så drastisk ned, sier Holden.

I Etiopia koster nå moderne registrering ca. åtte amerikanske dollar per jordstykke. Klassisk landregistrering kostet gjerne flere hundre dollar og var for kostbart til at småbønder hadde råd til det.

I Etiopia blir riktignok ikke bøndene belastet med kostnadene til registrering/sertifisering. Der dekker staten kostnadene med hjelp fra utenlandske donorer, men kostnadsreduksjonen senker terskelen for tilsvarende registrering og sertifisering i andre u-land.

Den etiopiske regjeringens omfattende landregistrerings- og sertifiseringsarbeid, som dekket 6,3 millioner husholdninger med hjelp fra utenlandske donorer som Verdensbanken, forbedret kvinners økonomiske og sosiale status radikalt. Her er en video fra Verdensbanken basert på den første, papirbaserte, landregistrerings- og sertifiseringsreformen.

Overraskende mye landbruksland eid av kvinner
De nye registerdataene er dessuten mye mer detaljerte enn de gamle. I de nye dataene får forskerne kjønn på alle landeiere og ser på fordeling av eiendom blant kvinner, blant menn, mellom kvinner og menn og innad i husholdninger.

I den siste landregistrerings- og sertifiseringsreformen i 2016 fant man at kvinner eide så mye som 48,8 prosent av all privat eid landbruksjord i området forskerne studerte i Tigray regionen i Nord-Etiopia.

Husholdninger ledet av menn eide i gjennomsnitt 34 prosent mer land enn kvinnestyrte husholdninger, men denne forskjellen ble redusert til mindre enn 10 prosent når man korrigerte for forskjeller i familiestørrelse mellom disse husholdningene.

Med landregisterdata som ble samlet inn i 2016, analyserte forskerne graden av ulikhet i landfordeling for 31150 husholdninger i fire distrikter for nesten 80 000 registrerte jordstykker som hver har inntil 8 eiere. I datasettet kan de se på forskjeller i eierskap for kjønn, kvinnestyrte hushold versus mannstyrte hushold, ulikhet mellom hushold innen kommuner, innen distrikter, og kjønnsfordelingen av land innen hushold, innen mannsstyrte hushold, og innen kvinnestyrte hushold.

Referanse: Holden, S.T. and Tilahun, M. (2017):«Land Distribution in Northern Ethiopia from 1998 to 2016: Gender-disaggregated, Spatial and Intertemporal Variation»

Foto banner øverst: Luisa Puccini / Shutterstock

Centre for Land Tenure Studies (CLTS)

Holden og Tilahun er begge tilknyttet til Handelshøyskolen på NMBU samt det tverrfaglige forskningssenteret Centre for Land Tenure Studies (CLTS). Senteret forsker bredt på temaer knyttet til eiendomsrettigheter, omsetning og forvaltning av land og eiendommer.

CLTS ble etablert i 2011 på initiativ fra forskere ved de daværende instituttene Handelshøyskolen, Institutt for Internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) og Institutt for Landskapsplanlegging (ILP). I 2012 ble forskere ved daværende Institutt for Naturforvaltning (INA) også tilknyttet senteret.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) skriver følgende om Land Tenure: «Dette omfatter lover og regler for eierskap, bruk og forvaltning av landområder.

Eiendommer kan eies eller forvaltes av personer eller institusjoner, og eierskap og bruk innebærer rettigheter og plikter som er regulert gjennom lover eller lokale normer oppfunnet av samfunn for å regulere atferd. Enkelt sagt bestemmer lover og regler hvem som kan bruke hvilke ressurser i hvor lang tid og under hvilke forhold.

«Eiendomsrettigheter er en viktig del av sosiale, politiske og økonomiske strukturer. De er flerdimensjonale og omfatter sosiale, tekniske, økonomiske, institusjonelle, juridiske og politiske aspekter som ellers lett kan ignoreres, men må tas i betraktning. Disse kan være veldefinert og bli håndhevet i en formelle domstoler eller gjennom vanlige strukturer i et samfunn. Alternativt kan de være relativt dårlig definert med uklarheter som er åpne for utnyttelse.»

PUBLISERT I SERIEN

ROBOTEN THORVALD – JORDBÆRBONDENS BESTE VENN

EN SERIE FRA NMBU
FINN ALLE ARTIKLENE HER

PUBLISERT I SERIEN

FINN DRØMMETREET MED DIGITALISERT SKOG

Pin It on Pinterest

Share This